søndag, juli 27, 2008

Dramacup

Så var jeg hjemme igjen, fra noe som sannsynligvis har vært fire-fem av de mest dramatiske dagene i mitt liv. Lovte en skikkelig update, og selvom jeg tvile rpå at så mange gidder å lese det, vil jeg nok ha glede av det selv senere.

Reiste fra Gvarv 5 onsdagsmorgen, bussturen gikk fort. Fant oss plass på dekk på båten, det var så sinnsykt deilig vær, så jeg tror forsåvidt alle sovna, ingen av oss hadde heller sovi så himla mye natta før. Turen tok i underkant av 4 timer, noe som var skikkelig deilig på stille sjø. Kjørte buss fra havna til skolen. På veien så vi skilt til Hjørring- Danacup, og alle ville veldig mye heller ha vært der, men, sånn var det ikke. Turen tok tre timer, og vi var på skolen i fire tiden eller noe. Men vaktene var ganske idioter alle mann og ville ikke slippe oss inn på romma før 17.00. Fikk heldigvis til slutt overtalt dem til å slippe oss inn tidligere. Kom en dag tidligere enn de fleste på skolen vår, så vi var alle ekstremt nysgjerrige på hva slags folk som var, eller rettere sagt, hvor gamle guttene var og om de var kjekke. Hah! Første kvelden spiste vi pizza ute, noe som var koselig. Etter vi hadde spist pizza fikk vi gå i byen, selv om alt var stengt, så kunne vi liksom gjøre oss litt kjent. Jeg og Hanne bestemte oss for å gå hjem med en gang, ville heller se i byen i dagslys. Men å finne veien hjem var veldig mye vanskeligere enn vi trodde. Vi gikk så syykt i ring og endte alltid opp på samme sted, etter vi hadde gått i halvannen time eller noe, så så vi skolen, men vi var sikre på at det ikke var den, så var bare så vidt at vi ikke gikk rett forbi.

Morgenen etter droppa vi frokosten så vi kunne sove litt lenger, og spiste heller lunsj. Var helt ok mat, brødmat, ost, skinke, syltetøy. Men det som var idioti, vi måtte betale 5/10 kr hvis vi skulle ha juice eller noe! Etter "frokost" reiste vi på stranda, skikkelig herlig strand. Fikk ordentlig sydenfølelse. Alle fikk solt fra seg litt før vi reiste på middag og så kamp. Første kampen var et rent hælvette. Etter fem min var Hanne ute av banen med hardt forstuet ankel (noe som resulterte i krykker resten av cupen) og alle spilte egentlig som idioter, noe som gjorde at 4-0 var veldig irriterende, når vi vet vi kunne gjort så mye bedre.

Dagen etter skulle vi spille to kamper, første kl 10.00 på morgenen og andre kl 18.00. Det var i den første kampen alt skjedde. Etter fem min hadde motstanderne allerede fått to straffer. En irriterende i mål og en i stanga. Vi scorte vårt første og eneste mål i cupen (HeGe). Det var helt sykt varmt allerede så sent, og dommerne er jo dumme nok til å la oss spille uten noe drikkepauser utenom pausa, så plutselig falt Elin om og begynte å hyperventilere. Oda måtte da innpå. Vi masa hele tiden på at hun ikke måtte presse seg for harrdt, pga astmaen og kneet. Helt i slutten av kampen klarte jeg å kræsje i stolpen når jeg skulle slenge meg etter ballen, så jeg ikke klarte å rette ut ryggen med det samme, men det gikk greit. I store deler av kampen spilte vi med ni spillere, noe som gjorde at et 4-1 tap var et greit resultat. Da vi hadde takka for kampen, jeg lå på sidelinja med ispose på ryggen, så falt plutselig Oda om, og begynte å riste- hun fikk astma anfall. Første fant vi ikke medisinen hennes, men Anne Ingun hadde noe som skulle hjelpe og det virka som om det hjalp. For de fleste på laget ble dette for mye drama, og flere ble bare sittende å gråte over alt som skjedde. De voksne bar Oda bort i rødekors teltet, hvor hun på nytt fikk anfall og det ble ringt etter ambulanse. Etter denne kampen var ting veldig usikkert så og si alle hadde noe: Oda kunne ikke spille mer, Elin måtte være veldig forsiktig, Danna hadde noe strekk i akillesen eller noe, Hege har kneskade, Ragnhild hadde vrikka ankelen, det samme hadde Gunhild (begge endte opp med å kunne spille), jeg hadde vondt i ryggen, Anne hadde det syykeste gnagsåret så hun fikk ikke på seg sko.

Mellom kampene var vi en tur på stranda igjen, Danna hadde bursdag, jeg hadde kjøpt presang til henne dagen før (hun valgte selv en hettegenser). Neste kamp gikk overraskende bra, og vi spilte nok vår beste kamp på lang tid mot GIF 2. Stillingen ble 0-0 og vi var storfornøyd.
Vi kom hjem, alle ordna seg til disco, men før vi reiste spiste vi kake og feira Danna. Kom ikke på discoet før ni-ti tiden tror jeg. De fleste av oss ble nok velldig positivt overraska. Hanne klarte ikke å danse på beinet, og bestemte seg for å slappe av med det, så det kanskje kunne funke dagen etter. Alt for mange irriterende smågutter, men jeg kosa meg!

Dagen etter reiste jeg,Hege og Kine ut tidlig for å se kampen noen vi hadde blitt kjent med dagen før. Så møøtte vi de andre på lusjen, vi fikk gå rundt som vi selv ville frem til kampen kl 16.00. Det var ganske usikkert hvem vi skulle spille mot for vi trodde først at vi kom på fjerdeplss i pulja, siden vi bare hadde scort et mål, men vi fikk walkover og kom på tredje. Fikk vite at vi i semifinalen (b-sluttspillet) skulle vi da møte GIF1, altså et bedre GIF lag enn det vi spilte uavgjort mot. Alle tenkte forsåvidt: faen heller, tror jeg. Men vi fant ut at vi bare måtte gjøre det beste ut av det.

Særp gutta kom for å heie på oss, og Hanne hadde kjøpt ropert, sidelinja var klar, og det var vi også egentlig. Viste seg at alle spillerne var 17-18 år (vi er 15-16), men utrolig nok, så kicka vi ganske ass. Vi spilte en råååbra kamp og stillingen var null null, helt til siste sekund. Jeg begynte faktisk å tenke på hvem som skulle ta straffene i straffekonk. Så kommer det et skudd, et dritbra skudd forsåvidt, opp i tverrleggeren, ned på streken og inn i mål! Jeg klikka! Ballen startes på midten, tre av våre spillere får vært nær den, før dommeren blåser, kampen er slutt. Det var sugent det! Så sinnsykt!

Så var det også i kveld disco, men det begynte senere idag, så vi fant ut at vi ville komme når det starta så vi fikk mest ut av det. Kommer inn, kryyyr av småunger! Var driiit helt frem til klokka ble ti elleve eller noe, da ble det moro! Døøds moro! Men det ble masse surr, Oda var borte, havna i slosskamp med ei dansk kjerring, noe som resulterte i at Oda fikk brist i nesa. Hanne og jeg stoorkosa oss, Hanne klarte å danse, og vi bestemte oss etter discoet for å reise med særp folka på stranda. Å finne den, det var vanskeligere, så vi slo oss sammen med en gjeng nesodden folk, som også ville være med å bade. Etter at vi hadde gått et lite stykke på en skikkelig skummel vei, fant vi ut at vi droppa det, og tenkte vi heller bare kunne sette oss på en skole som vi så gjennom skogen. Hadde det skikkelig koselig, før det ble rabalder, treneren dems kom, og jeg og Hanne måtte få rævva i gir, for vi skulle være hjemme om ti min,(veien fra banene pleide å ta 10 min med bil) og vi ante ikke hvor vi var. Så vi måtte halvveis løpe, Hanne på krykker og jeg foran. Utrolig nok klarte vi å komme oss hjem så vi var bare ti min for sent, men det ble mye krangling. Alt var glemt dagen etter- takk og lov.

Reiste tidlig fra skolen neste morgen. Spiste frokost og kjørte videre til båten. Tok irriterende nok samme båt som Dana-cup folk. Og på den korte båttturen så vi flere kjekke gutter enn det vi hadde sett på hele cupen. :O Blææ! Men men, det har i alle fall vært en sykt minnerik cup, ikke bare positivt. Alt i alt har det vært bra, men litt vell mye drama kanskje.









Ingen kommentarer: